Et par i et fremmed, kaldt land. Unge, med to små barn. Man kan ikke se på dem hva de har opplevd, men man vet at det er en grunn til at de er her og ikke der. I noen timer har de fått mulighet til å gjøre noe annet enn å vente på svar på om de får bli. De har fått en mulighet til å oppleve noe. Og de griper den med begge hender. Noen andre passer barna mens de benytter sjansen til å ta en aketur. Hun foran og han bak. De raser nedover bakken og hyler av glede. I noen sekunder kan de glemme alt de har opplevd og alle bekymringer. I disse sekundene trenger de ikke tenke på hvordan det skal gå med dem og barna om de ikke får bli. Nede i bakken velter rattkjelken og de faller hulter til bulter. De reiser seg leende og tar fatt på veien oppover igjen. Et øyeblikks genuin glede.
De var så nydelige.
Du skulle sett dem du og.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar