Brrrrrrrrrrr

Det er kaldt. Det er ikke bare kaldt, det er kaldt. Det er vind fra Sibir, 18 kuldegrader og november var den kaldeste på 90 år eller deromkring. Det er så kaldt at selv om jeg er så heldig at jeg låner mammas gamle postdress og har thermostøvler fra den tiden jeg red rundt på en bane i Skoger fryser jeg. Med en gang jeg stikker nesa ut av døra stivner kinn og fingre. Jeg får varmen i meg igjen etter ti minutters rask gange, men etter 20 minutter sniker kulda seg innpå igjen. Og hvor begynner jeg å fryse først? På rumpa. Hvorfor fryser jeg så lett på rumpa? En skulle tro rumpa var den kroppsdelen som klarte seg best i kaldt vær. Fett og sånn, lissom. Er det fordi den stikker ut? Men da burde puppene fryse like mye? Skjønt der har jeg ekstra polstring. Kanskje jeg må få meg en RH, altså en rumpeholder. Noen som har tatt patent på det?

Te. Nå. Mhm.