Jeg skal gifte meg om ti måneder og det eneste som er klart er hvor vil skal gifte oss, hvor vi skal ha festen og hvem som skal være forlover. Jeg har ikke hatt et klart bilde av hvordan dette skal skje siden jeg var ti år. Jeg har tenkt at jeg skal vel gifte meg en gang (og det blir sikkert fint), men detaljene har jeg ikke tenkt så mye på. Vi bestemte oss for kirke uten å ha vært inne i den engang. Jeg vet ikke hva slags brudekjole jeg vil ha, hva slags blomster, hvordan invitasjonene skal se ut, hvilken sang vi skal danse til. Om vi i det hele tatt skal danse. Jeg har enda ikke kjøpt et eneste bryllupsmagasin. Jeg har gjort noen forsøk på nettet. Kikket på brudebuketter og brudekjoler. Men de er jo fine alle sammen. Jeg er VinglePetra Verst. "Vanlige" vordende bruder ville sikkert fått angst og indre uro om de fikk høre hvordan planleggingen sniler seg av gårde, men jeg tar det relativt med ro foreløpig.

Jeg håper det ikke betyr at jeg ikke bør gifte meg. Jeg håper det betyr at disse tingene ikke er det som er viktigst. At jeg ikke vil bry meg hvis blomstene ikke blir perfekte. At det som betyr noe er oss to. På den annen side kan vinglingen bety at jeg ikke tør å velge meg ut noe før det virkelig nærmer seg av frykt for at jeg skal angre. Det vil si at disse tingene faktisk er viktige og at jeg er som en hvilken som helst annen hysterisk brud som ikke fokuserer på det som skal skje, men hvordan det ser ut alt sammen.

Grøss og gru.